Kunstig Intelligens kan øke norsk verdiskaping
En ny rapport bestilt av NHO indikerer at kunstig intelligens (KI) har potensial til å øke verdiskapingen i norsk næringsliv med hele 5600 milliarder kroner innen 2040, forutsatt at bedriftene begynner å implementere KI-teknologi i dag.
Hovedhindringen for å oppnå denne veksten er manglende kompetanse og innsikt i KI-mulighetene for bedrifter.
Rapporten er utført av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra NHO, med rådgivning fra Digital Norway.
Rapporten skiller mellom generativ KI og andre KI-tilnærminger kombinert med digitaliseringsstrategier. Generativ KI alene anslås å kunne bidra med 2000 milliarder kroner av den totale verdiveksten. Den økte verdiskapingen per arbeidstime anses som den viktigste faktoren for denne veksten.
Selv om rapporten anslår en vekst på 1,5 prosentpoeng når generativ KI blir mer utbredt, advarer den om at utviklingen innenfor KI kan være så rask at estimatene undervurderer den faktiske betydningen. En av fire virksomheter bruker allerede KI, men bare halvparten har utviklet strategier for implementering.
Rapporten understreker behovet for å akselerere implementeringen av KI-teknologi for å utnytte potensialet fullt ut. Forsinket implementering vil kun føre til en produktivitetsvekst på 450 milliarder kroner. KI kan også hjelpe med å løse samfunnsutfordringer som produktivitetsvekst, arbeidskraftmangel og grønn omstilling, og har også muligheten til å spille en viktig rolle i klima- og energiomstillingen. Avdelingsdirektør i NHO, Rebekka Borsch, oppfordrer norske virksomheter til å tenke strategisk om KI og handle raskt for å utnytte de økonomiske fordelene.
Fem viktige funn i rapporten:
Implementering av KI-teknologi forventes å føre til økt verdiskaping og produktivitet for norske virksomheter. Den potensielle økningen på 5600 milliarder kroner mot 2040 tilsvarer omtrent en tredjedel av oljefondets markedsverdi. Rapporten påpeker også at KI kan frigjøre arbeidskraft, øke produktivitet og bidra til utvikling av nye produkter i alle bransjer.
Rapporten avslører at 24 prosent av norske virksomheter allerede bruker KI på en eller annen måte, men bare halvparten av disse har utviklet strategier for implementering av KI.
Kunstig intelligens kan bidra til å håndtere sentrale samfunnsutfordringer som fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og behovet for grønn omstilling. Samtidig påpeker rapporten nye utfordringer knyttet til KI, inkludert manglende innsikt i algoritmefunksjon, datakvalitet og omstillingskostnader.
Manglende kompetanse og innsikt er den største hindringen for å ta i bruk KI, både for virksomheter som allerede bruker KI og de som ikke gjør det.
For 30 prosent av virksomhetene som ikke bruker KI-verktøy i dag, er bekymringer knyttet til datavern og personvernreguleringer en viktig årsak. Selv for de som implementerer KI, er utfordringen med å navigere i reguleringer som GDPR, Data Act, AI Act, og mer, en betydelig bekymring.
Rapporten konkluderer med at implementeringen av KI bør akselereres for å maksimere de potensielle fordelene. Å utsette denne implementeringen vil føre til et betydelig tap i produktivitetsvekst. Kunstig intelligens vil også spille en avgjørende rolle i sektorer som helse og omsorg, samt i overgangen til bærekraftige energiløsninger, og derfor er det viktig å ta tak i disse mulighetene nå for å forme en positiv fremtid for norsk næringsliv.