Norges første 3D-printer for betong

Dette er et sammendrag av DigitalNorway sin artikkel

Fremtiden for betongbygg kan være preget av 3D-printing, for i en verkstedhall i Grimstad står det som trolig er Norges første robotiserte 3D-printer for betong.

Denne teknologien kan revolusjonere byggebransjen ved å redusere materialbruken og CO2-utslippene med henholdsvis 70% og 90%. Prosjektet rundt denne teknologien ledes av Mechatronics Innovation Lab (MIL), og involverer flere aktører som Veidekke og universiteter. Pilotprosjektet er finansiert av Siva, og eies av Future Materials Katapultseter.

Betong er et viktig byggemateriale, men produksjonen fører til store klimagassutslipp. 3D-printing av betong kan være en løsning på dette problemet. Teknologien har allerede blitt brukt internasjonalt i byggeprosjekter, men i Norge er den fortsatt i utviklingsstadiet.

Implementeringen av 3D-printing krever endringer i standarder, regelverk og forretningsmodeller, samt samarbeid fra alle involverte parter. Dette inkluderer byggherrer, leverandører, entreprenører og ingeniører. Det er også behov for mer data og testing for å sikre kvaliteten og holdbarheten til de 3D-printede strukturene.

Selv om det er utfordringer knyttet til 3D-printing av betong, er teknologien lovende for å redusere klimagassutslippene og forbedre effektiviteten i byggebransjen. Det er også muligheter for å skape nye jobber og kompetanse innen industrielt design for 3D-printing. Samlet sett ser det ut til at flere i byggenæringen er ivrige etter å eksperimentere og implementere denne nye teknologien.

Hannah-Photography

3D-Printing av betong i Norge

Potensial for klimabesparelse: 3D-printing av betong i Norge har potensial til å redusere materialbruken med 70% og CO2-utslippene med 90% i forhold til tradisjonell betongproduksjon.

Teknologisk fremgang: Robotisert 3D-printing for betong kan printe betongelementer med kompleks geometri på grunnlag av digitale skisser, og prosessen er svært effektiv sammenlignet med dagens løsninger.

Internasjonal utbredelse: 3D-printing av betong blir stadig mer utbredt internasjonalt, med eksempler som 3D-printede broer og bygninger i Nederland, USA, og Kina.

Klimautfordring: Betongproduksjon står for åtte prosent av globale klimagassutslipp, og effektive metoder for å redusere utslippene er nødvendige for å nå klimamål.

Behov for reguleringsendringer: For å ta i bruk 3D-printing av betong fullt ut, må eksisterende standarder og reguleringer revideres og tilpasses teknologien, og leverandører må stille med nye byggematerialer.

Samarbeid og erfaringsdeling: Flere aktører i byggenæringen er villige til å samarbeide og dele erfaringer om 3D-printing av betong, noe som kan bidra til å akselerere utviklingen og implementeringen av teknologien. Blant annet er Veidekke, forskningsinstitusjoner, og organisasjoner som Norsk Betongforening og Betongklyngen aktiv i dette pilotprosjektet.

Behov for kompetanseheving: Teknologien vil kreve ny kompetanse rundt materialer, produksjonsmetode, industrielt design, digitale system og arkitektur, og vil medføre nye arbeidsoppgaver og stillinger, selv med robotisering av prosessen.

Forrige
Forrige

Digitalisering av anleggsbransjen

Neste
Neste

Kunstig Intelligens kan øke norsk verdiskaping